Nå er vi kommet hjem igjen og utrykket “borte bra, men hjemme best” har aldri føltes mer riktig. Vi har akkurat kommet hjem etter å opplevd paradis, og det er faktisk DIGG å være hjemme!
Men etter kun et par dager hjemme, så har vi jo fått passet vårt påskrevet også… vi sluttet jo med bloggen underveis i turen! Dette finnes det jo helt soleklart ingen tilgivelse for. Og manglende internett og onecall sin mobilnett pris til 179 pr MB er visst ingen god unskyldning. Så tullingene beklager på det sterkeste og skal nå prøve å bøte litt på denne fatale avgjørelsen å i allefall skrive blogginnleggene nå i etterkant.
Vi starter med Saigon, eller Ho Chi Minh City som det nå heter.
Vi reiste grytidlig fra Hoi an og etter en lang reise sammen med en haug frekke franskmenn gledet vi oss veldig til å komme fram til Saigon å få lunch. Dette var en av de inkluderte måltidene på et anbefalt spisested av reisebyrået og av erfaring vet vi at de bruker å være helt fantasktiske på mat anbefalinger.
Vi strålte da vi vandret inn på resturanten og der ble vi bare stående å gape. Der var det akvarium på akvarium med fisk for gjestene å velge selv. Vi slapp heldigvis å velge maten selv, det hadde guiden gjort i forkant, men det er noe med at fisken smaker ikke så godt når broren står å stirrer deg i hvitøye mens du spiser den… Tror ingen av oss er veldig ivrige på å gjenta den.
Etterpå ble det marked, hovedsaklig matmarked. En giga kolloss av en bygning som rommet alt du kunne tenke deg. Guiden var med og kunne fortelle om matvarer, krydder og hva som ble spist for å kurere ulike sykdommer.
Nyrer ble spist for å styrke nyrene.
Svalereder gir mye næring.
Og enkelte typer te gjør at gravide får gutter i stedet for jenter.
Det siste har vi forresten opplevd gjennom hele Vietnam. Vann, te, røtter og en del tempel og pagodaer som er til for å skape guttebarn. Vi tenkte ikke så mye på det helt til guiden kunne fortelle om en lignende barnepolitikk som Kina har. Men i Vietnam har du lov til å få to barn, de skal helst være gutter og du skal få de med tre års mellomrom. Hvis ikke… jo da kan du miste jobben din.
Etter markedet dro vi til presidentpalasset. Stort palass, gjenbygd i moderne stil da det forrige ble bombet under Vietnamkrigen. Der kunne vi se rom på rom innredet slik de antok at presidenten hadde innredet rommene. Kanskje litt langtekkelig, men med monsunstorm utenfor var det greit nok å bruke litt tid på å vandre i bygget.
Etterpå var det krigsmuseum, det ble for mye krig å ta inn for oss dessverre og når vi skulle på byvandring rett etterpå ble det bare tre bygninger vi besøkte før vi kapitulerte og ville tilbake til hotellet. En av bygningene var forresten postkontoret, med et giga bilde av landsfaderen som prydet veggen over skrankene. Og et innfløkt og lettere korrupt postsystem som gjorde at vi ikke har postet et eneste postkort selv. Vi har betalt hotellet for å poste kortene for oss. Nesten ingen postkort er kommet fram, så vi begynner å lure på om vi ikke har forstått “the art of moneydealing” som Knut så stolt kalte tipsingen sin (Penger skal nemlig ikke synes når de bytter hender).
Resten av dagen ble brukt til fullstendig avslappning og å prøve å finne en resturant der maten ikke levde i tank fram til bestilling.
barevito.wordpress.com 